I april var et av mine fargeprosjekter å farge med både vanlige grankongler og med orekongler.

Garn farget med grankongler ga nydelige, varme farger!

Gran
Gran er det mye av i Norge og du trenger nesten bare å ramle ut døra så kan du plukke dem. Mine ble plukket på hytta som ligger på fjellet. Jeg har lest ett sted i en av mine gode bøker at konglene burde være «gamle», dvs. ha ligget ute minst ett år. Jeg er ikke siker på hvorfor men antar det har noe med at innholdet av kvaestoff kanskje blir mindre, eller kanskje fargestoffene endrer seg til det bedre ved hjelp av en frostnatt eller mange…. Jeg plukket mine på senvinter/vår så de hadde i hvert fall frosset mye!

Konglene ble først lagt i vann men etterhvert kom jeg på at de kunne få en runde i fliskutteren også. «harde» fargestoffer har godt av både oppkutting i mindre biter og bløtlegging, gjerne i flere dager.

Grankonglene og orekonglene (og rødrandkjuke!) lå i bløt noen dager….

En av fordelene med plantefarging er at de ofte innebærer «slow cooking» som forsåvidt kun brukes om mat som skal tilberedes over tid for å få frem smakene, men som godt kan brukes innen plantefarging også! Man kan skape underverker over tid med plantefarging, prosessene tikker og går mens man kan kose seg med f.eks. strikking, hagearbeid eller noe annet som bør gjøres. Jeg har kittet og malt vinduer på nabobordet mens jeg passet plantefargingsgrytene!

Orekongler
Orekonglene, (som egentlig ikke er kongler men rakler!) ble også plukket senvinter/vår og kunne med fordel vært høstet tidligere. Problemet med sen høsting av kvasten med kongler er at de henger dårligere på greinene og dermed lett faller ned på bakken som er dekket av kvist og kvast og snørester. Dermed er det ikke så lett å rote rundt for å  plukke fra bakken heller. Jeg vil tro det er ideelt å plukke mens det enda er snø og evt.  skareføre eller hvis man har en gangveg tett inntil orekjerret.
Orekonglene som jo er veldig små ble bare lagt direkte i vann uten oppkutting og vannet fikk straks en gylden farge.

Konglene fikk ligge i vann i mange døgn, ref. slowcooking, og jeg gikk ikke videre før jeg hadde tid en solfylt dag på uteplassen min. Deilig med litt rusking i hagen mens grytene ble passet på. Forøvrig er det jo ikke så mye å passe på ved koking av farvesuppe. Suppen skal koke en times tid og da må man bare røre litt i bunnen innimellom for at det ikke skal henge seg fast og samtidig sørge for at det ikke koker over. Thats it!

Da jeg kokte orekonglene luktet det bare litt sånn «middels godt», med en tendens til gjærende vinlukt! Her hadde det nok skjedd en gjæringsprosess i løpet av døgnene som gikk mens vi ventet på godværet. Men grankonglesuppen må jeg si luktet himmelsk, denne typen kan man godt koke inne på kjøkkenet og få reinvasket lukt i huset etterpå!

Begge suppene fikk stå til nedkjøling ute over natten før jeg gikk videre med fargingen.
Jeg målte pH og den var sur på begge (<7), noe som er verdt å merke seg hvis man vil teste ut hva surhetsgraden har å si for fargene vi får frem. Følg med på neste innlegg!