Gamle montasjer som viser ull og prosesser knyttet til den

Ull er ikke bare tull
Onsdag kveld arrangerte Sysselgården og Hadeland husflidslag temakveld om norsk sau, ull og strikking.
Ikke helt ukjent så er jeg en stor fan av norsk ull og jeg plantefarger hovedsaklig på forskjellige ullkvaliteter fra norske sauer – så dette ville jeg få med meg! Så bra at det legges på Facebook arrangementer så er klarer å få med seg sånt!

Husfliden satser på norsk ull
Fram til 2018 satser Husfliden på ull og har et høyt fokus på å øke bevissheten om alle aspekter rundt norsk ull. Husflidskonsulenten i Oppland, Brita R. Åmot, holdt et glimrende og svært interessant foredrag om norsk ull. Hun gikk igjennom de forskjellige ullkvalitetene vi har, ullas og strikkingens historie i , ullproduksjonen i Norge og den norske ullas fordeler. Vi fikk også både se og ta på både ull og forskjellige norske garnkvaliteter. Kjempebra å lære litt med fingrer og øyne også!

norsk ull

Litt historie
Jeg syntes det var spesielt interessant å høre om de forskjellige sauerasene og strikkingens utvikling. Litt uventet så lærte jeg at svært mye av den ulla vi produserer her i Norge eksporteres til utlandet for å bli til tepper. Det er fordi ulla vår har så ekstremt god spenst og er ettertraktet til nettopp dette.
Mange har ytret mye om at norsk ull ikke er norsk, og det kan nok stemme, der garn importeres fra forskjellige steder i verden og får på seg norsk flagg og norskt navn. Noe annet er det når norsk ull produseres i Norge for det er en økende trend at forbrukerne VIL vite hvor ulla kommer fra dette har med både miljøfokus og dyrevelferd å gjøre.Samtidig kan vi kanskje klare å gjenerobre kunnkap om ullproduksjon som nesten har blitt pulverisert i løpet av forholdsvis kort tid, der det var om å gjøre å produsere mest mulig, billigst mulig.

Behandling av strikkeplagg
Etterhvert kom vi inn på både vasking av ull og faren for møll nå som vi ikke har de samme, giftige kjemikaliene å bruke lenger, som før i tiden. Det ble gitt mange gode råd som jeg skal komme inn på i et senere blogginnlegg.

Brita, husflidskonsulenten i Oppland til venstre, Hege fra Mohairull til høyre

Nisjebedrifter
I pausen snakket jeg med en spennende grunder Hege fra Mohair-ull som laget det nydeligste håndspunnede garn fra mohairgeiter og som holder til på Toten. Hun hadde også med seg noen hesper som hun hadde fått spunnet på telespinn. Sistnevnte kjøpte jeg en hespe av 100 g av og nå lurer jeg fælt på om jeg skal farge den eller ikke? Jeg elsker jo naturfarget garn i utgangspunktet men er litt spent på hvordan mohairgarnet tar farge…. Vi får se, jeg kan vurdere det en stund og se hva som skjer når kreativiteten slår krøll på seg!

Til slutt fikk vi sett på utstillingen som Sysselgården har satt opp og vi kunne kjøpe bøker for den som ville det. Både «Arne & Carlos», «Sting i tiden» og «Bærbare vesker» måtte jeg ha. Heldigvis ble jeg født før dataalderen var helt etablert og kan glede meg over både å ta, se på og kanskje også nyte lukta fra ei fersk bok!

Alt i alt en veldig lærerik og hyggelig kveld, det lønner seg å bryte seg ut døra, selv om det er mørkt og kaldt og begynner å bli is på ruta på bilen. Tenk så fint at det er folk som står på og deler av både husrom, hjerterom og tid og kunnskap! Det er bare å takke og bukke og være glad for at en selv synes at husflid og håndverkskunnskap er som en uutømmelig skattekiste!
Jeg går for norsk ull og skal lære meg mer! Hva synes du?