Tekstilindustrien er en versting

Plantefarging og sikkerhet regnes som svært trygg, men farge – og tekstilindustrien generelt er kjent som en av de verste når det gjelder belastning på miljøet. Det gjelder på mange plan, fra et ekstremt stort vannforbruk, til farlige kjemikalier og uryddige etiske regler for hvordan arbeidere skal behandles. Det har blitt et øket fokus på dette problemet og noen aktører er seg sitt ansvar bevisst. Det beste er å være en pådriver selv ved å være en engasjert forbruker og etterspørre miljømerking og etisk handel.

Plantefarging og sikkerhet i gamle dager

Tidligere, i «gamle dager», var det lite kunnskap om hva som var farlige kjemikalier og reguleringen av disse var heller ikke særlig omfattende. Det finnes mange eksempler på tidligere tiders kjemikaliebruk, med store og alvorlige følger, enten det er snakk om DDT eller amalgam. I farge- og tekstilindustrien var det en eksplosjon i muligheter for å få holdbare og fantastiske farger, ved hjelp av nye kjemikalier og prosesser. Også «gamle dagers» plantefargere hadde tilgang til et lite apotek av kjemikalier, som ikke lenger hverken brukes eller er tilgjengelige.

Plantefarging og sikkerhet i dag

I dag er det et stort fokus på helse, miljø og sikkerhet og det er lenge siden «farlige» kjemikalier var en del av hverdagen for plantefargere. Nå har pendelen svingt.i retning av et behov for renest og sikrest mulig. Dette gjelder både egen sikkerhet under selve fargeprosessen men mange har også et grunnleggende behov for å spille på lag med naturen. Man kan godt høste av overfloden og farge de nydeligste farger uten å drive med krumspring som skader miljøet på kort eller lang sikt.

Vanlige stoffer som brukes i plantefarging

Vann

Vann er en mangelvare i mange deler av verden. Selv om det brukes mye vann til vasking av garn og tekstiler ved plantefarging, er det en liten brøkdel i forhold til kommersiell farging.

Alun

Alun er et stoff som har vært kjent siden oldtiden og brukes for å få plantefarger til å feste seg bedre. Alun brukes i mange sammenhenger i papir- og tekstilindustrien, men brukes også i f.eks. deoderanter. Alun er et hvitt pulver og løses opp i vann før man «beiser» garnet med det. Alunpulver skal ikke puste inn, er ikke en matvare og skal ikke drikkes, og siden det virker mildt uttørrende kan det være lurt å bruke hansker.

Alun brukes for at fargen skal festes bedre ved plantefarging

Vinstein

Vinstein felles ut i alkohol og fikk navnet fordi det kunne sees i vinflasker,kalles også cremor tartari. Det er et hvitt pulver som brukes i blant annet bakepulver men også i fargeinsdustrien for å få klarere farger.

Vinstein felles ut i alkohol, men kjøpes vanligvis i pulverform

Jern

Jern brukes for å endre fargen på det man har plantefarget. Jern som brukes til plantefargin kan vi finne i rustent materiale som gamle jerngryter, rustne spikre og hestesko. Man kan også bruke jernvitrol som er et grønt pulver. Jern(pulver) skal ikke pustes inn eller inntas på annen måte. Jern virker uttørrende på huden og det anbefales å bruke hansker.

Rustne jernprodukter kan brukes i fargevannet for å få andre farger.

Eddikk

Eddik brukes i vanlig husholdning til diverse matretter. Ved plantefarging, brukes det vanligvis  til å endre pH eller til å binde fargen i siste skyllevann. Kan også virke uttørrende på huden så det anbefales hansker.

Eddik brukes i siste skyllevann. Det går fint å bruke vanlig eddik også. Eddikessens må tynnes ut mye mer.

Salmiakk

Salmiakk er et vanlig tilgjengelig vaskemiddel i husholdningen. Brukes forholdsvis sjeldent ved plantefarging, men kan brukes i små doser til å endre pH, som igjen vil endre fargen på det man farger.  Salmiakkdunst bør ikke pustes inn, eller inntas på annen måte, unngå sprut i øynene. Bør absolutt brukes under god ventilasjon. Det anbefales å bruke hansker da det fjerner fett og virker uttørrende på huden.

Salmiakk er et vanlig husholdningsprodukt i Norge. Brukes med forsiktighet!

Fargemateriale

Mesteparten av materialet som brukes ved plantefarging er ikke giftig, men du bør vite hva du plukker og evt. om det er giftig eller hudirriterende, slik at du kan håndtere det forsvarlig.
Noen giftige planter og sopp gir flotte farger. Fargematerialet må behandles på en sikker måte, både under plukking, farging og etterpå for den som driver med plantefarging. Det er viktig at man farger under god ventilasjon, at man ikke spiser eller drikker fargestoff eller fargevann og at man har sikker deponering av restene etter farging Men man skal altså ikke spise materialet, eller putte fingrene i munnen mens man sanker eller farger. Plantene blir ikke mer giftige for naturen ved at man farger med dem, så avfallet må ikke leveres inn som spesialavfall.
Det fargede produktet vaskes godt til slutt, det er ikke selve fargen på garnet eller stoffet som er giftig.

Kanelsslørsopp er giftig å spise, men gir en nydelig og varig farge, vanligvis i røde, rosa og gulorange toner.