Det var den uka da Trumph vant valget og Leonard Cohen døde…..
Det kan man si mye om, jeg vil bare si at følelsene (hos de fleste jeg kjenner ihvertfall) er på samme siden av streken, dvs den siden som er trist og lei, om enn slett ikke av samme grunn…

Nok om akkurat det, men jeg ble sittende å tenke på hva som inspirerer en kreativ sjel.
Takknemlighet tror jeg er det som inspirerer de kreative mest av alt! Og kreative folk vil dele det de føler gjennom de kanaler de uttrykker seg gjennom.

Jeg for eksempel elsker å skrive dikt! Det er det jo ikke så mange som gjør, men jeg gjør det likevel! Tjohei!
Det er så kult, det er så uforutsigbart og som regel blir det jo _ikke_ bra!
Men noen ganger kan det være skikkelig rått, helt fantastisk faktisk, men som oftest er det et dikt som står der og vingler på sine fyrstikkbein og smiler stort; » Yey, jeg finnes og jeg er fryktløs, ha, ha»

Leonard skal få et sånt dikt av meg. Jeg tror han ville smilt…

Diktdyret mitt er superfornøyd med å være et uhøytidelig diktdyr fyllt av begeistring! Og så er hun så klart veldig fornøyd med prinsessekronen jeg ga henne!

Ode til Cohen

(ode betyr: «en lovprisning og en hyllest til noe stort og opphøyd båret av skriverens begeistring!» ja, hvis du som meg bare ante, men ikke visste helt hva det betydde, altså!)

Jeg var bare ungdom da jeg hørte deg først;

rett etter Pat Sharp og MTV

hørte jeg plutselig en gudommelig røst

som sang så mørkt og vakkert!

Jeg ble helt betatt, det vil jeg si

og Duran Duran, Madonna og Cyndie Lauper

var plutselig altfor lakkert! (*merk: siste ordet leses med østkantslæng!)

Årene gikk

og du var den som fikk være

den første artisten som ungene mine

måtte lære

Konserten på Bislett

kan vi ikke glemme

Og jeg gjorde rett

mener vi alle her hjemme!

Farvel gamle venn,

her passer det kanskje å si:

jeg vil høre din musikk igjen og igjen,

og minnes at den forskjønnet min ungdomstid!

Kanskje heller strikking?

Leonard Cohen var både jødisk og budhistisk munk og da mangler det ikke på symboler som man feks kan tegne, male, trykke eller strikke.
Ja, jammen hadde det vært fint å kunne strikke «Cohenvotter» tenkte jeg, som en hyllest til en artist som hadde en unik stemme, som spredte glede og raushet og som attpåtil hadde en grublende og filosofisk side med masse humor!

Et vottehjerte til Leonard

Jeg er inne i en stim med hjertevotter, hvilket i seg selv er litt underlig, jeg er egentlig ikke så hjertete av meg, men nå er jeg likevel inne i en hjertevottestim! Det er kun fordi jeg ble så trigget av alle variasjonene man kunne få ut av dette hjertet, jeg kommer meg nok ut av hjertevottestimen etterhvert! Men nå før jul er det fint likevel….

Leonard sine votter skulle vært i svarthvitt og gråtoner og med masse nyanser og ikke så veldig tydelige hjerter…
Det har blitt sagt at hans favorittalbum var «You want it darker» – derfor grått. Dessuten var han grå på en veldig stilig måte; gråhåret, dress, hatt, og hadde en slags grå, eller ihvertfall mørk stemme.
Men istedenfor hjerter kunne det kanskje vært en «evighetsknute», også kalt lykkeknute fra budhismen. Denne knuten symboliserer blant annet Buddas hjerte, indre kunnskap og sammenhengen mellom fortid og nåtid. Det ville også vært veldig fint….

Gråfarger til Leonard Cohen, stillig og vakkert!

Jeg slo Cohenvottene fra meg, de inspirerte seg nemlig frem på en liste som allerede er for full og lang! Jeg øver meg på å prioritere og sette mål som jeg klarer å nå. Det er lurt, for mange halvferdige, eller kanskje bare halvtenkte mål er litt utmattende i grunnen (sa hun og gløttet bortover de bulende strikkekurvene….).

Trumph blir jeg ikke så veldig inspirert av. Så her blir det hverken dikt eller votter.

Jeg tror at vi her i Norge både er bevisst på og stolt over at vi stort sett tenker ganske likt om andre mennesker. Mennesker er mennesker, en klassifisering er unaturlig og bryter med god folkeskikk å mene.

Vi har også en tradisjon for å passe på verdiene våre, selv om det er lett å glemme når man bor i et land der de fleste har det bra. Viste du at en binders på kragen engang ble båret som et tegn på samhold? Det var en spesiell situasjon den gangen dette ble båret i landet vårt, men jeg tror vi i dag også kunne trenge å bære et tegn på at vi vet at mennesker trenger hverandre og vi trenger mennesker som vil hverandre vel!

Og der var Leonard inne på samme spor. Kanskje det blir en Cohenvott til slutt likevel!?